2 Kina-skatter pakket ut

Dagen i dag har vært brukt til å pakke ut, vaske klær, legge ting på plass og komme tilbake til det norske livet. Det norske livet innebærer også skolearbeid. Og jeg må si huet sliter litt med å lese fagstoff, tenke og skrive, hihi. Det kjennes som sirup. Rører rundt i huet med en sløv tresleiv, trått og tregt. Har ikke muskelkraft til å røre sleiva rundt (les: hjerneceller som virker).
Jeg har også ringt til 2 hotell i Kina, i et forsøk på å oppspore minnekortet mitt. Men det ene nummeret viste seg å være et faxnummer, og det andre svarer det ingen på. Har sendt mail som de ikke svarer på også. Så nå kjenner jeg at jeg har lyst til å gå inn på hotell.com (Siden vi bestilte hotell på) og skrive en slem, sladrete anmeldelse av det ene hotellet. Kjenner horna i panna begynner å komme frem...hihi.
Vel, det er en annen grunn til at jeg vil skrive en slem anmeldelse også. På hotellet vårt i Shanghai, 4 stjerners litt småfancy hotell, ble vi faktisk frastjålet et par DVD-filmer. Ikke at de kostet skjorta, vi kjøpte de på et marked for 7 yuan (=7 kroner). Men det er bare så kjipt når en tenker på at de eneste som hadde tilgang til rommet uten meg og sambo var de som vasket der. Og at de sannsynligvis har tatt de. Jeg tenker at om de fant det gjenglemte minnekortet på 2 gigabyte så er det ikke så sikkert de er så ærlige å levere det inn til resepsjonen heller.
Vi skulle si ifra om at dvd-ene var borte, men på en eller annen merkelig måte kokte det bort i sanden. Vi skulle gi de et par dager å gi den tilbake på (skrev lapp til de og la på rommet og greier, hihi). Men så svant det hen...
Det er jo ikke sikkert at de har tatt det kortet, kanskje ligger det et helt annet sted. Men jeg blir så mistenksom siden det har forsvunnet noe fra rommet fra før av.
Jaja. Jeg begynner å innse at det minnekortet nok er borte for alltid. Det gjør meg egentlig ganske trist. Det var så mange fine bilder på det kortet. Og de blir jo selvfølgelig enda finere siden jeg ikke har de.
Det er noen innlegg som ikke blir noe av siden jeg ikke har bildene også. Tok noen interiørbilder vettu, som jeg tenkte kunne blogges.
Nei. Over til nått annet:)



Oppi alt dette gleder jeg meg altså til å finne plass til tingene vi kjøpte. Til og med sambo ble litt shoppingal på slutten, hihi.
Her ser dere bilde av 1 av 4 plakater vi kjøpte. Det er kopier av gamle reklameplakater. De har den litt slitte, røffe looken. Skal vise de andre senere.
Forran står en feit, liten glad-rar figur som jeg først så i Xian til grisepris. Den var nok ekte elfenben eller noe sånt. Men det har ikke denne jenta råd til. Så jeg gikk og småkikka etter denne figuren på markeder etter det. Siste dag i Beijing, i en antikvitetsgate så jeg figuren igjen i et butikkvindu. Ittnå ekte elfenben, så den kostet ikke skjorta. Det viste seg at den var en av 3 stykker: de berømte "hear nothing, see nothing, say nothing". De ble kun solgt sammen, så jeg sitter med alle 3. Denne hører ingenting, men den ser ut til å ha det veldig moro for det! :D

Nå er det kveld her, og snart "Grey's Anathomy":)

Ha en fin kveld!
Maya

NiB - Bannlyst i Kina?

Jeg hadde planer om å lage et "ferie-innlegg" før jeg reiste til Kina for 1 måned siden. Jeg rakk det ikke før jeg reiste. Så da tenkte jeg at jeg alltids skulle få tid til det i Kina. Jeg hadde jo hele 4 uker på meg. Men nå nei du!!!
Først forsøkte jeg å komme inn på frkMayasLoft...nope...deretter NiB. Jeg tenkte kanskje at det var noe feil med koblingen til siden min, og kunne lure meg inn via NiB. Nope igjen! Jeg forsøkte deretter å finne frem til noen av deres sider, men ingen kom opp. Fikk bare Error.
Med skrekk og gru begynte de små grå å lure på om norske interiørblogger kunne være rammet av streng, kinesisk sensur? Er de små innleggene våre med farger og hvitt, lappetepper og fri kreativ flyt, bakst og loppefunn truende for den kinesiske stat? Mine bange anelser stemmer nok. Jeg kom heller ikke inn på facebook og enkelte andre sider. Sensuren i Kina er så streng at den til og med rammer de uskyldige bloggene våre. Hihi, vi lever farlig jenter!:D (Nå er det sikkert selve blogspot.com som er stengt av, men jeg liker å tru at interiørblogger slettes ikke er så uskyldig som det ser ut som, hihi.)


(Maya snikfofografert av sambo. Det var jo slik lekker farge og mønster på den der duken!)

Nå er ihvertfall Maya-musa kommet hjem til salige gamlelandet. Munnen rant over av sikkel i morges da jeg skulle innta en skive grovt brød med leverpostei og et glass melk.
Huden er litt brunere, håret lengre og lysere, kroppen noen kilo lettere (mye gåing, 2 runder med mageproblemer, høydesyke og tannverk gjør sitt), hodet er fullt av minner, leiligheten er full av shoppegalskapens resultat, kroppen sliter med jetlag og huet er forvirret over at det er så rent og stille her hjemme. (Når vi kom hjem til leiligheten sto vi i døra og sa "Er det så hvitt her? Har noen malt???". Og nei, det hadde noen ikke.)
Det har vært et eventyr, knall og fall, glede og forbannelse, forvirring og nyshjerrighet, fantastisk, overraskende, kriblende, tankevekkende, svettende og klamt, varmt og kaldt, slitsomt, undrende og opplysende.
Men det som er dritt, rett og slett - unnskyld språket-, er at jeg ikke finner et av minnekortene til kamera mitt. 600 bilder som jeg kanskje ikke får se igjen. Backpackene er endevent, og hotell mailet i forsøk på å finne det. Jeg håper det dukker opp etterhvert som vi er kommet mer på plass.
Nå skal jeg pakke (og lete mer), jobbe litt med jetlagen og nyte kjøttboller med potet og grønnsaker til middag:)

Tusen takk foresten for alle de hyggelige kommentarene jeg har fått mens jeg var borte!
Når ting blir mer normalt her skal jeg inn til dere og så kommer det nok noen Kina-innlegg også.

Maya