Blir litt melankolsk av å være på demonstrasjon og av å se bilder fra krig og hærverk på fjernsyn.
Kom til å tenke på et bilde jeg malte en gang i tiden, som uttrykker litt av det jeg føler når jeg ser ondskapen som finnes i mennesket.
Av og til vil jeg bare krølle meg sammen og være liten igjen.
Vil ikke se eller høre ondskapen.
Det var en fin demonstrasjon i dag. Vi dro da de begynte å sende opp raketter. Da tenkte vi at det var på tide og gå. Og med det samme vi beveget oss derfra kom politiet og ba folkemengden om å gå bort fra området.
Jeg blir sint på de ungdommene som bruker en fredelig demonstrasjon til å bråke.
Paradokset er at de klarer å rettferdiggjøre sin voldsbruk i en demonstrasjon mot krig og brudd på menneskretter. De minner meg om dem de demonstrerer mot, voldsutøvende soldater.
De tar saken i egne hender uten å tenke på de uskyldige de rammer, barn og andre som blir redde. De minner meg om krigsherrene som farer frem uten å ta hensyn.
Vel, dette skal i bunn og grunn være en interiør og kreativ blogg. Men til tider så blir man veldig engasjert og det er godt å kunne dele tankene med andre. Nå blir dere mine lyttere:)
Ha en fantastisk god lørdagsaften, og vær god mot dem du er glad i:)
Maya
3 kommentarer:
åy!
Så fint du er engasjert synes jeg=) Altfor mange som sitter i sofaen og har altfor mange dårlige meninger om temaet...
Bra gå ut og demonstrer for fred. Flott!
Hilsen Drops=)
Oi...det bildet var knallfint!
Så flink du er!
Klem fra Linda
Flott at du gjekk ut der og var med. Eg meiner at sjølv om me helst bloggar om anna, er dette ein viktig del av livet. Kanskje ikkje noko folk vil lese om, men noko me alle bør ta ad nota. hadde mitt eige litt meir sjølvironiske innlegg om dette..kanskje det gjekk folk hus forbi :)
Ha ein fin laurdagskveld..eh det som er att av den.
Britt
Legg inn en kommentar