2 Kina-skatter pakket ut

Dagen i dag har vært brukt til å pakke ut, vaske klær, legge ting på plass og komme tilbake til det norske livet. Det norske livet innebærer også skolearbeid. Og jeg må si huet sliter litt med å lese fagstoff, tenke og skrive, hihi. Det kjennes som sirup. Rører rundt i huet med en sløv tresleiv, trått og tregt. Har ikke muskelkraft til å røre sleiva rundt (les: hjerneceller som virker).
Jeg har også ringt til 2 hotell i Kina, i et forsøk på å oppspore minnekortet mitt. Men det ene nummeret viste seg å være et faxnummer, og det andre svarer det ingen på. Har sendt mail som de ikke svarer på også. Så nå kjenner jeg at jeg har lyst til å gå inn på hotell.com (Siden vi bestilte hotell på) og skrive en slem, sladrete anmeldelse av det ene hotellet. Kjenner horna i panna begynner å komme frem...hihi.
Vel, det er en annen grunn til at jeg vil skrive en slem anmeldelse også. På hotellet vårt i Shanghai, 4 stjerners litt småfancy hotell, ble vi faktisk frastjålet et par DVD-filmer. Ikke at de kostet skjorta, vi kjøpte de på et marked for 7 yuan (=7 kroner). Men det er bare så kjipt når en tenker på at de eneste som hadde tilgang til rommet uten meg og sambo var de som vasket der. Og at de sannsynligvis har tatt de. Jeg tenker at om de fant det gjenglemte minnekortet på 2 gigabyte så er det ikke så sikkert de er så ærlige å levere det inn til resepsjonen heller.
Vi skulle si ifra om at dvd-ene var borte, men på en eller annen merkelig måte kokte det bort i sanden. Vi skulle gi de et par dager å gi den tilbake på (skrev lapp til de og la på rommet og greier, hihi). Men så svant det hen...
Det er jo ikke sikkert at de har tatt det kortet, kanskje ligger det et helt annet sted. Men jeg blir så mistenksom siden det har forsvunnet noe fra rommet fra før av.
Jaja. Jeg begynner å innse at det minnekortet nok er borte for alltid. Det gjør meg egentlig ganske trist. Det var så mange fine bilder på det kortet. Og de blir jo selvfølgelig enda finere siden jeg ikke har de.
Det er noen innlegg som ikke blir noe av siden jeg ikke har bildene også. Tok noen interiørbilder vettu, som jeg tenkte kunne blogges.
Nei. Over til nått annet:)



Oppi alt dette gleder jeg meg altså til å finne plass til tingene vi kjøpte. Til og med sambo ble litt shoppingal på slutten, hihi.
Her ser dere bilde av 1 av 4 plakater vi kjøpte. Det er kopier av gamle reklameplakater. De har den litt slitte, røffe looken. Skal vise de andre senere.
Forran står en feit, liten glad-rar figur som jeg først så i Xian til grisepris. Den var nok ekte elfenben eller noe sånt. Men det har ikke denne jenta råd til. Så jeg gikk og småkikka etter denne figuren på markeder etter det. Siste dag i Beijing, i en antikvitetsgate så jeg figuren igjen i et butikkvindu. Ittnå ekte elfenben, så den kostet ikke skjorta. Det viste seg at den var en av 3 stykker: de berømte "hear nothing, see nothing, say nothing". De ble kun solgt sammen, så jeg sitter med alle 3. Denne hører ingenting, men den ser ut til å ha det veldig moro for det! :D

Nå er det kveld her, og snart "Grey's Anathomy":)

Ha en fin kveld!
Maya